Hva kan SSBs data fortelle om mangfold i norsk akademia?
På overordnet nivå har vi på mange måter et mangfoldig forskerpersonale. 51 prosent av forskerne er kvinner og de kommer fra 160 ulike land. Andelen med ikke-norsk landbakgrunn utgjør 36 prosent av det totale forskerpersonale.
Men overordnede tall skjuler mange nyanser. Blant annet finner vi færre kvinner på øverste stillingsnivå og innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag.
I denne artikkelen ser vi nærmere på Statistisk sentralbyrås (SSB) tall om mangfold i forskning og resultater fra FoU-statistikkens tidsbruksundersøkelse. SSB drifter et forskerpersonalregister som dekker ansatte i akademia (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak). Registeret brukes til å utarbeide FoU-statistikk over personalet og til ulike analyser og kunnskapsgrunnlag. Dataene er innhentet fra lærestedene via Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og direkte fra helseforetak og forskningsinstitutter. I SSB kan dataene i forskerpersonalregisteret kobles med andre registerdata (som befolkningsstatistikk, arbeidsmarkedsstatistikk og utdanningsstatistikk) og på den måten gi verdifull informasjon om blant annet landbakgrunn, statsborgerskap, arbeidssted, utdanning og sosial bakgrunn for forskerpersonalet.
Økt andel forskere med innvandrerbakgrunn
36 prosent av forskerpersonale i norsk akademia hadde innvandrerbakgrunn i 2024. Andelen har økt jevnt fra 19 prosent i 2007, se figur A. Etter 2021 har antall forskere uten innvandrerbakgrunn gått ned hvert år, samtidig som antall med innvandrerbakgrunn har fortsatt å øke. Fra 2023 til 2024 er det derimot ingen vekst blant innvandrere, men færre forskere uten innvandrerbakgrunn gjør at andelen likevel øker.
Figur A: Forskere/faglig personale etter innvandringskategori1. Andel med innvandrerbakgrunn i prosent. 2007–2024.
1 Andel med innvandrerbakgrunn i prosent omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Kilde: Forskerpersonale, Statistisk sentralbyrå, tabell 13920
I statistikkbanktabell 14030 kan du se nærmere om landbakgrunnen til forskerne. Her fremgår det at majoriteten av forskerne kommer fra andre europeiske og vestlige land. Se også tabell 13922 for en fordeling etter verdensdel.
Lavere andel kvinner blant forskere med innvandrerbakgrunn
Siden 2022 har kvinner stått for 51 prosent av forskere/faglig personale i akademia. Andelen er noe høyere i universitets- og høgskolesektoren, 53 prosent, mens i instituttsektoren utgjør kvinnene 47 prosent av forskerne.
Andelen kvinnelige forskere er noe lavere blant innvandrere sammenlignet med befolkningen ellers og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er likevel kjønnsbalanse innenfor alle kategoriene (mellom 40 og 60 prosent av hvert kjønn). Se andel kvinner i prosent i figur B.
Kjønnsforskjellene har sammenheng med hvilke fagområder de jobber innenfor (arbeidsstedets fagklassifisering). Nesten halvparten av forskerne med innvandrerbakgrunn jobber innenfor naturvitenskap og teknologi, som tradisjonelt er et mer mannsdominert fagområde.
Figur B: Forskere/faglig personale i akademia etter innvandringskategori og kjønn. Andel kvinner i prosent. 2024.
Kilde: Forskerpersonale, Statistisk sentralbyrå.
Størst andel innvandrere innenfor naturvitenskap og teknologi
Vel halvparten av forskerne innenfor naturvitenskap og teknologi er innvandrere, se figur C. Andelen er betydelig lavere innenfor de andre fagområdene, 29 prosent i humaniora og samfunnsvitenskap og 25 prosent i medisin og helsefag. Andelen innvandrere øker noe innenfor alle fagområdene hvert år, men fordelingen er lik over tid.
Figur C: Forskere/faglig personale i akademia etter fagområde og innvandringskategori. 2024.
Kilde: Forskerpersonale, Statistisk sentralbyrå, tabell 13921.
Hver tredje forsker i toppstilling er innvandrer
Figur D viser forskernes innvandringskategori blant de ulike stillingsnivåene i akademia i 2024. Se beskrivelse av stillingsnivåene i boksen nedenfor. Hver tredje forsker på stillingsnivå 1, som representerer toppstillingene professor, forsker I og tilsvarende, har innvandrerbakgrunn. Det samme gjelder stillingsnivå 2. Andelen er betydelig lavere blant stillingsnivå 3. Samtidig har over halvparten av personene i rekrutteringsstillinger (postdoktor og stipendiat) innvandrerbakgrunn. Det er også her den største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre finnes.
Figur D: Forskere/faglig personale i akademia etter stillingsnivå og innvandringskategori. Andel med innvandrerbakgrunn i prosent.1 2024.
1 Andel med innvandrerbakgrunn i prosent omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Rekrutteringsstillinger inkluderer stipendiat og postdoktor.
Kilde: Forskerpersonale, Statistisk sentralbyrå, tabell 13921.
Hva sier tidsbruksundersøkelsen ved norske universiteter og høgskoler om mangfold i akademia?
Resultatene viser blant annet at forskjellen i menns og kvinners arbeidstid har økt, og at forskere med barn jobber mindre enn forskere uten barn. Videre viser resultatene at ikke-norske forskere har høy sosial bakgrunn. I SSB måles sosial bakgrunn ut fra foreldrenes utdanningsnivå, se faktaboks om dette lenger ned i artikkelen. Dette er resultater fra en spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler med over 11 000 svar. Dataene er koblet mot registerdata. Undersøkelsen inneholdt også et fritekstfelt som gir kvalitativ informasjon om tidsbruk.
Tidsbruksundersøkelsen 2025
Hovedformålet med tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler er å beregne ressursinnsats til forskning og utviklingsarbeid (FoU). Dette er offisiell statistikk fra SSB og inngår i internasjonale statistikkforpliktelser. Resultatene fra undersøkelsen brukes også til å gi en oversikt over arbeidsforhold ved høyere utdanningsinstitusjoner.
Undersøkelsen gjennomføres hvert 4./5. år. For å minimere tidsbruk for respondentene og øke kvaliteten på dataene er det koblet på bakgrunnsvariabler. Nytt i 2025 er påkobling av data om ansvar for hjemmeboende barn under 18 år. Nytt er også spørsmål om tid til søknadsarbeid, samt spørsmål til ikke-norske statsborgere om sosial bakgrunn, siden dette ikke inngår i registerdata. Over 11 000 ansatte svarte på undersøkelsen (svarprosent på 43) og vi har med dette et solid datagrunnlag om forskernes tidsbruk. 20 prosent av respondentene la inn en kommentar i undersøkelsens fritekstfelt.
SSB publiserte i november en rapport med resultater fra tidsbruksundersøkelsen (Gunnes & Wendt, 2025).
Arbeidstiden har gått ned i 2025
På overordnet nivå har den ukentlige arbeidstiden i 2025 gått ned for de ansatte ved universiteter og høgskoler sammenlignet med tidligere målinger. Noe av dette henger sammen med at de foregående undersøkelsene fant sted i to spesielle perioder for institusjonene. 2016-målingen var preget av fusjoner og sammenslåinger mellom læresteder som krevde ekstraarbeid, mens 2021-målingen fant sted under koronapandemien som førte til ekstraarbeid særlig for de som hadde mye undervisning. I 2025 arbeider de ansatte ved lærestedene noe kortere arbeidsuker, men fortsatt mer enn en normal arbeidsuke. 2021 var et unntaksår med pandemi og mange arbeidet ekstra for å få på plass digital undervisning. I tillegg fremgikk det tydeligere av veiledningen til undersøkelsen i 2025 at kun arbeid i hovedstillingen skulle tas med.
Figur E: Antall timer i uka utover normal arbeidstid for vitenskapelig ansatte etter kjønn. 2016, 2021 og 2025.
Kilde: SSB/NIFU, Tidsbruksundersøkelser for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler
Økt forskjell i arbeidstid mellom kjønnene
I 2016 var forskjellen i ukentlig arbeidstid for ansatte ved universiteter og høgskoler på over 1 time, menn hadde de lengste arbeidsukene. Svarene den gang var preget av strukturreformen og de mange fusjonene og sammenslåingene av institusjoner i sektoren, særlig blant faglige ledere var det mange med lange arbeidsuker. I 2021 lå arbeidstiden for de ansatte ved universiteter og høgskoler mellom 45 og 46 timer i uken og det var en forskjell i arbeidstid mellom kjønnene på 0,3 timer. I 2025 arbeidet menn i overkant av 43,5 timer i uken, mens kvinner arbeidet 0,6 timer mindre. Med andre ord har forskjellen mellom kjønnene økt fra 2021 til 2025. Noe henger nok sammen med at særlig kvinner i undervisningsstillinger hadde ekstra lange arbeidsuker i forbindelse med omlegging til digital undervisning under koronapandemien. Men det er her store forskjeller mellom stillinger.
For seks av ni stillingskategorier har kvinner de lengste arbeidsukene
I hele seks av ni ulike stillingskategorier har kvinner lengre arbeidsuker enn menn. Blant professorer arbeider kvinner 0,6 timer mer enn menn i en gjennomsnittsuke. Noe kan henge sammen med at kvinner her er i mindretall. Totalt er 38 prosent av professorene kvinner, men dette varierer mye mellom fagområdene. På områder med få kvinner, slik som naturvitenskapelige og tekniske fag, vil spesielt kvinnene i førstestilling kunne få ekstra oppgaver for å sikre kjønnsbalanse i ulike komiteer og utvalg. Kvinner i førstestillinger innenfor disse fagområdene jobber mer enn menn med henholdsvis 48 timer og 46,5 timer i uken.
Også blant dosenter, forskerstillinger, førstelektorer og universitets- og høgskolelektorer arbeider kvinner mer enn menn. Samtidig arbeider menn mest innenfor store grupper som førsteamanuenser og stipendiater, noe som fører til at menn altså totalt sett har de lengste arbeidsukene. Ansatte i en rekrutteringsstilling (stipendiater og postdoktorer) har i mange tilfeller stiftet familie og vi ser her at menn tydelig arbeider mer enn kvinner. For undervisningsstillingene er det omvendt, her jobber kvinnene mest.
Figur F: Antall arbeidstimer i uka utover normal arbeidstid for kvinner og menn i utvalgte stillinger1. 2025.
1Faglig leder omfatter dekaner og instituttledere.
Kilde: SSB, Tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler 2025
Hva bruker kvinner og menn arbeidstiden på?
Hva det vitenskapelige personalet bruker arbeidstiden sin på avhenger av mange ulike forhold. Her betyr særlig stillingstype mye, men også fagområde, lærested og familiære forhold påvirker tidsbruken. I figur G ser vi nærmere på kjønnsforskjeller i tidsbruk. Vi ser av figuren at samlet sett bruker kvinner og menn arbeidstiden sin litt forskjellig. Mennene bruker litt mer av sin arbeidstid på FoU, søknadsarbeid og faglig veiledning av ph.d.-kandidater og mastergradsstudenter. Kvinnene bruker mer av arbeidstiden sin på undervisning enn menn med henholdsvis 30 og 28 prosent av arbeidstiden. Kvinnene bruker noe mer tid på tidsbrukskategorien andre arbeidsoppgaver, som her omfatter museums- og samlingsarbeid, kunstnerisk virksomhet og opplæringsdel for stipendiatene, enn mennene. Det er ingen forskjell i tidsbruk mellom kjønnene når det gjelder administrasjon, eller formidling.
Figur G: Prosentvis fordeling av tidsbruk etter aktivitet1 og kjønn. 2025.
1 Andre oppgaver omfatter museums- og samlingsarbeid, kunstnerisk virksomhet og opplæringsdel for stipendiater.
Kilde: SSB, Tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler 2025
Ansvar for barn påvirker tidsbruken for forskerne
Totalt hadde 37 prosent av forskerne som svarte på tidsbruksundersøkelsen hjemmeboende barn under 18 år. Gjennomsnittstall for alle forskere viser at de som hadde ansvar for barn arbeidet 1,4 timer mindre per uke. Her var det variasjoner mellom stillinger, fag og kjønn. Andelen med hjemmeboende barn var lavere hos ikke-norske med 32 prosent, mens 39 prosent av de norske hadde barn. Mange av de utenlandske forskerne er i en rekrutteringsstilling og har kanskje planer om å reise til et annet land, eller hjemlandet etter å ha vært i Norge og har derfor enn å ikke stiftet familie eller fått barn. Det er også flere utfordringer med å etablere familie når man er tilsatt i midlertidig stilling, blant annet er det vanskeligere å få lån til bolig.
Andelen forskere med hjemmeboende barn er høyest innenfor medisin og helsefag og samfunnsfag med over 40 prosent, mens det blant forskere innenfor naturvitenskap og teknologi kun er 1/3 som har barn. Andelen ikke-norske forskere er høyere innenfor disse fagene.
Figur H: Arbeidstid utover ordinær arbeidstid for norske og ikke-norske forskere med og uten hjemmeboende barn etter kjønn. 2025. (N=10 881)
Kilde: SSB, Tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler 2025
I Mangfoldstatistikken har vi koblet til sosial bakgrunn målt etter foreldrenes utdanningsnivå, se nærmere i faktaboksen under figurene. Av figur I ser vi at de fleste forskerne har foreldre med høyere utdanning (lang eller kort). SSB har tidligere analysert dataene og fant blant annet at yngre forskere har en særlig høy andel foreldre med høyere utdanning, mens antallet som har foreldre med grunnskoleutdanning synker over tid, i takt med at utdanningsnivået i befolkningen øker.
Foreldrenes utdanningsnivå
Foreldrenes utdanningsnivå er et mål på sosial bakgrunn. Verdien avgjøres av det høyeste fullførte utdanningsnivået hos enten mor, far eller begge når personen er 16 år.
Lang høyere utdanning: Utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn 4 år.
Kort høyere utdanning: Utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på inntil 4 år.
Videregående utdanning: Utdanning på videregående nivå, inkludert fagskole.
Grunnskoleutdanning: Utdanning på grunnskolenivå.
Uoppgitt: Foreldrene har ikke kjent verdi for utdanningsnivå.
Figur I: Sosial bakgrunn (etter foreldrenes utdanningsnivå) blant forskere i universitets- og høgskolesektoren. 2023
Kilde: SSB, tabell 14278
Når vi ikke tar med personer der vi mangler opplysninger om utdanningsnivå viste registerdataene i 2023 at forskerne har en høyere andel foreldre med høyere utdanning (66 prosent) enn tilsvarende tall for studenter (60 prosent), høyt utdannede (46 prosent) og befolkningen generelt (32 prosent). Personer med ukjent sosial bakgrunn er i all hovedsak ikke-norske statsborgere. SSB har ikke registerdata med disse opplysningene. Dette var bakgrunnen til at vi i tidsbruksundersøkelsen ønsket å spørre ikke-norske forskere om deres sosiale bakgrunn. Totalt var det 2 735 godkjente svar fra ikke-norske forskere. Blant disse mangler opplysning om utdanningsnivå til foreldrene for 189 personer (46 personer oppga at de ikke ønsket å svare).
Det er første gang vi har data som sier noe om den sosiale bakgrunnen blant ikke-norske forskere. Av figur J fremgår det at blant ikke-norske forskere var det relativt sett en langt høyere andel som hadde foreldre med lang høyere utdanning enn blant de med norsk statsborgerskap. En del av forklaringen på dette er at ikke-norske er yngre enn norske forskere og utdanningsnivået stiger for de aller fleste land.
Ikke-norske forskere som hadde foreldre med grunnskoleutdanning oppga at de jobbet lengre arbeidsuker enn de som hadde foreldre med høyere utdanning. Dette gir grunnlag for å spørre om det for disse forskerne kreves en ekstra innsats for å tilegne seg akademiske koder og arbeidspraksis.
Figur J: Sosial bakgrunn (etter foreldrenes utdanningsnivå) for ikke-norske forskere. 2025 (N=2 544)
Tallene for «Mor eller far med grunnskoleutdanning» inkluderer svar fra 65 personer som oppga «Ingen fullført utdanning».
Kilde: SSB, Tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler 2025
Over halvparten av norske ph-d.-kandidater blir i akademia
Figur K viser sysselsettingsmønstre for norske og ikke-norske ph.d.-kandidater i 2024 etter periode for opptak på doktorgradsprogram.
Vi ser at blant de ikke-norske er andelen med ukjent arbeidsted langt høyere enn for de ikke-norske. Andelen er i overkant av 40 prosent for de som avla graden mest nylig (tatt opp på doktorgradsprogram mellom 2017–2019), mens blant som ble tatt opp på doktorgradsprogram i perioden 2005–2007 har over 60 prosent ukjent arbeidsted. Disse er i all hovedsak sysselsatt utenfor Norge. Det vil si at mange av de ikke-norske drar rett ut av landet etter disputas, og at andelen som reiser fortsetter å stige. Rett etter disputas arbeider om lag en tredjedel av de ikke-norske i akademia (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak), denne andelen synker over tid og for de som ble tatt opp på doktorgradsprogram i den første perioden var 23 prosent fortsatt i akademia i 2024. Tilsvarende sank andelen som var sysselsatt i næringslivet fra 25 til 15 prosent.
Blant de norske er i 2024 om lag en tredjedel av ph-d.-kandidatene sysselsatt i akademia rett etter disputas, denne andelen stiger til 55 prosent blant de som ble tatt opp på doktorgradsprogram mellom 2005 og 2007. Innenfor andre næringer og helsenæringer er andelen jevnt over langt høyere blant norske enn ikke-norske ph.d.-kandidater.
Figur K: Arbeidssted for norske og ikke-norske ph.d.-kandidater per 2024 etter år for opptak på doktorgradsprogram etter statsborgerskap.
Kilde: SSB, Forskerpersonale
Her finner du mer statistikk hos Statistisk sentralbyrå
Vi har her presentert smakebiter om mangfold i forskerpersonale basert på registerdata og spørreundersøkelser i SSB. Du kan finne flere tall hos SSB her: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/statistikk/forskerpersonale.
11. desember publiserte SSB nye tall om Mangfold i forskning og for Forskerrekrutteringsmonitoren. Statistikkbanktabellene finner du her (under overskriftene Mangfold i forskning og Forskerrekrutteringsmonitoren): https://www.ssb.no/statbank/list/fouoff
Rapport med resultater fra tidsbruksundersøkelsen til det vitenskapelige personalet ved universiteter og høgskoler: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/artikler/tidsbruksundersokelse-for-vitenskapelig-ansatte-ved-norske-universiteter-og-hogskoler-i-2025
Statistikkbanktabeller om tidsbruk:
14664: Tidsbruk for forskere/faglig personale ved norske universiteter og høgskoler, etter aktivitet, stilling og fagområde (prosent) 2016–2025
14665: Tidsbruk for forskere/faglig personale ved norske universiteter og høgskoler, etter aktivitet, stilling og lærested (prosent) 2016–2025
SSBs nyhetsartikkel om tidsbruksundersøkelsen: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/artikler/tiden-strekker-ikke-til
Du kan lese mer om forskerpersonalet og mangfold i Forskningsrådets Indikatorrapport: https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/indikatorrapporten-dokument/menneskelige-ressurser/ Se særlig kapitelene 3.2 Mangfold i forskning og kapittel 3.4 Rekruttering til forskning.
Våren 2026 vil SSB gjennomgå og forenkle presentasjonen av tall under Forskerpersonale. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har innspill, om det er noe du leter etter, eller har nye ideer.
Epostadresser: kaja.wendt@ssb.no og froydis.steine@ssb.no