Høy sosial bakgrunn blant forskerne

To av tre forskere i akademia har foreldre med høyere utdanning. Andelen er særlig høy blant de yngre forskerne. Nye tall viser at andelen som har foreldre med lang høyere utdanning er enda høyere blant forskerne med utenlandsk statsborgerskap.

SSB har lenge presentert tall som viser foreldrenes utdanningsnivå som et mål på sosial bakgrunn for studentene. Fra 2024 presenterer vi også tilsvarende tall for forskerei akademia. Tallene viser at en større andel av forskerne har foreldre med høyere utdanning (67 prosent), sammenlignet med studenter (62 prosent) og befolkningen generelt (32 prosent). Her har vi utelatt personer der vi mangler opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå.

Figur 1 viser utviklingen blant forskerne siden 2012. Andelen som har foreldre med høyere utdanning øker parallelt med at andelen med videregående og grunnskole minker. Samtidig viser figur 1 at vi mangler opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå for en stor andel av forskerne, som vist i kategorien «uoppgitt». Dette er nesten utelukkende utenlandske forskere. SSB har ikke informasjon om disse i sine registre.  

Figur 1. Forskere/faglig personale etter foreldrenes utdanningsnivå. 2012–2024. Prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 14278.

Ny kunnskap om de ikke-norske forskerne

SSBs tidsbruksundersøkelse til vitenskapelig ansatte har gitt oss ny kunnskap om de utenlandske forskernes sosiale bakgrunn. De fikk spørsmål om foreldrenes utdanningsnivå og resultatene er dermed basert på selvrapporterte tall. 

Andelen som har foreldre med høyere utdanning er like høy blant forskerne med norsk og utenlandsk statsborgerskap , se figur 2. Samtidig ser vi at andelen som har foreldre med lang høyere utdanning (over 4 år) er høyere blant de ikke-norske forskerne. Blant de norske var det 32 prosent som i 2024 hadde minst en foreldre med lang høyere utdanning. Tilsvarende tall for de ikke-norske forskerne var 45 prosent. Forskjellen har sammenheng med at de ikke-norske forskerne er noe yngre, og siden utdanningsnivået generelt stiger i de fleste land, har en større andel av de yngre forskerne foreldre med høyere utdanning. 

Figur 2. Foreldrenes utdanningsnivå for forskere/faglig personale etter statsborgerskap, 2024/2025¹.

¹ 2024-tall for norske statsborgere, 2025-tall for ikke-norske statsborgere. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 14278 og Tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler

Foreldrenes utdanningsnivå er høyest blant rekrutteringsstillingene

En økende andel av forskerne har foreldre med høyere utdanning. Dette gjelder innenfor alle stillingsnivå. Samtidig ser vi at andelen er særlig høy blant rekrutteringsstillingene, som også er de yngste forskerne. 

Figur 3 inkluderer ikke personer der vi mangler opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå. Likevel ser vi samme mønster blant de ikke-norske forskerne i resultatene fra SSBs tidsbruksundersøkelse for 2025, en større andel av forskerne i rekrutteringsstillinger har foreldre med høyere utdanning. Også her har dette sammenheng med at utdanningsnivået i de fleste land er økende over tid. 

Figur 3. Andel med foreldre med høyere utdanning (kort og lang) etter stillingsnivå¹. 2012, 2016, 2020 og 2024. Prosent

¹ Personer uten opplysning om foreldrenes utdanningsnivå inngår ikke i tallene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 14278.

Stillingsnivå Stillingstitlene som blir brukt blant forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren), instituttsektoren og helseforetakene er mange, og ulike mellom sektorene. Her har vi gruppert stillingene etter ulike nivå for å gjøre sammenligner på tvers av sektorene lettere. Stillingsnivå 1 Professor, dosent, avdelingsoverlege, forsker I og tilsvarende. Stillingsnivå 2 Leder, førsteamanuensis, førstelektor, forsker som normalt har doktorgrad i UoH-sektoren, overlege, forsker II og tilsvarende. Stillingsnivå 3 Universitets- og høgskolelektor, øvrig fast vitenskapelig personale, forsker (normalt) uten doktorgrad i UoH-sektoren, psykolog, lege i spesialisering, forsker III og tilsvarende. Rekrutteringsstillinger Postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent.